5. august var min kone og jeg på spasertur. Vi valgte å gå ned i Synnesvågen.
Det viste seg at det nettopp var blitt fjære og at vannet fremdeles trekte seg tilbake. Det gjorde at sanden, er meget langgrynt, fremdeles var våt - og når solen tittet malerisk frem gjennom skyene, måtte jeg bare ta et bildet.