Det er allment kjent at vinter i Bergen er våt. Noen ganger så våt at alt det en Bergenser ser når han titter opp mot himmelen, er en sort flekk - sin egen paraply. Regnet liker seg visst godt med vind, og de slår gjerne følge. Da har Bergenserne funnet på noe lurt; de bruker paraplyen som et skjold. Men ikke riktig så sjelden går det galt, paraplyen kommer i ubalanse og- vips - der var den vrengt, fortrengt og slengt et sted langs Bergens gater. Det er mange slike paraplyskjebner. Noen av dem har jeg avbildet: de ligger i de mest unaturlige stillinger og minner om en brå slutt og et fortvilet sinn. Dette bildet ble tatt en dag da skyene hadde takket for sesongen og solen brøt seg fram. En paraply har kniknet til med nytt håp og nye farger.